Profeten Muhammad ﷺ ble født i Mekka i år 570, i en tid araberne kaller jahiliyya – «uvitenhetens tid», preget av avgudsdyrkelse, stammekrig og sosial urett. Han tilhørte Quraysh-stammen og var etterkommer av profeten Abraham gjennom hans sønn Ismael – fred være med dem begge. Faren døde før han ble født, og moren da han var seks år gammel. Som foreldreløs ble han først tatt vare på av bestefaren, deretter av onkelen Abū Tālib.
Som ung arbeidet Muhammad ﷺ som gjeter og senere som handelsmann. Han ble kjent for sin ærlighet og pålitelighet, og fikk tilnavnet al-Amīn – «den troverdige». Folk i Mekka hadde stor tillit til ham og søkte hans råd i konflikter.
I en alder av 25 giftet han seg med Khadīja, en velstående og klok handelsdame. Ekteskapet deres var preget av gjensidig respekt, kjærlighet og støtte, og hun ble hans viktigste støttespiller. Sammen fikk de flere barn.
Muhammad ﷺ var et reflektert menneske som mislikte urett og de mange avgudene som ble tilbedt i Mekka. Han søkte stillhet og tilba Allah i ensomhet i Hira-hulen ved Jabal al-Nūr, «Lysets fjell». Her mottok han, gjennom engelen Jibrīl, den første åpenbaringen som innledet hans profetskap.
