Navnet Muhammad vekker i dag sterke og ofte motstridende assosiasjoner. For over to milliarder muslimer er han Guds siste profet, et moralsk forbilde og en sentral del av deres religiøse og personlige liv. For mange ikke-muslimer er han derimot en historisk skikkelse de kjenner lite til, eller en person de først og fremst har møtt gjennom nyhetsoverskrifter, politiske debatter eller karikaturer.
Profeten Muhammad ble født i Mekka rundt år 570 e.Kr., i et samfunn preget av stammeidentitet, æreskultur og store sosiale forskjeller. Arabia på denne tiden hadde ingen sentral statsmakt. Lojalitet til stammen var avgjørende for overlevelse, og rettferdighet var ofte avhengig av makt og slektskap.
Religiøst var regionen dominert av polyteisme. Ka‘baen i Mekka, som i dag er islams helligste sted, var den gang fylt med avgudsbilder. Samtidig fantes det også jødiske og kristne samfunn i og rundt Arabia, og forestillingen om én Gud var ikke helt ukjent.
Det var i denne konteksten Muhammad ble født.
Et liv preget av tap og ansvar
Muhammad mistet sin far før han ble født, og moren døde da han var seks år gammel. Han vokste derfor opp som foreldreløs, først under bestefarens og senere onkelens omsorg. Dette tidlige tapet preget ham dypt og bidro, ifølge muslimsk forståelse, til hans senere empati med svake og utsatte grupper.
Som ung arbeidet han blant annet som gjeter og handelsmann. Han fikk tidlig et rykte for å være ærlig, pålitelig og rettskaffen, og ble kjent i Mekka som al-Amin – «den pålitelige». Dette var bemerkelsesverdig i et samfunn der svik og maktspill var vanlig.
Ekteskapet med Khadija
I voksen alder giftet Muhammad seg med Khadija, en velstående forretningskvinne som var eldre enn ham. Ekteskapet deres beskrives i islamske kilder som kjærlig, støttende og preget av gjensidig respekt. Khadija ble Muhammads viktigste støttespiller, både følelsesmessig og økonomisk, særlig i de første, krevende årene av hans profetiske kall.
For muslimer er dette ekteskapet et viktig korrektiv til forestillingen om Muhammad som en maktsøkende eller sensuell skikkelse. I 25 år var Khadija hans eneste kone, og han giftet seg ikke med andre før etter hennes død.
Åpenbaringen – begynnelsen på profetskapet
Da Muhammad var rundt 40 år gammel, pleide han å trekke seg tilbake til en hule utenfor Mekka for refleksjon og bønn. Det var her han ifølge islamsk tro mottok den første åpenbaringen fra Gud gjennom engelen Gabriel.
Opplevelsen var overveldende og skremmende. Muhammad tvilte ikke på Guds eksistens, men på seg selv: Hvorfor ham? Kunne han bære dette ansvaret? Khadija var den første som trodde på ham og oppmuntret ham til å stå i oppgaven.
Budskapet han mottok var enkelt, men radikalt: Det finnes bare én Gud, og mennesket er ansvarlig for sine handlinger.
Motstand, forfølgelse og moralsk standhaftighet
Muhammads forkynnelse utfordret maktstrukturene i Mekka. Budskapet om én Gud undergravde avgudsdyrkelsen som ga byen både prestisje og økonomisk gevinst. I tillegg forkynte han sosial rettferdighet, omsorg for fattige, foreldreløse og kvinner – ideer som truet elitens privilegier.
De første muslimene ble utsatt for hån, boikott og vold. Muhammad selv ble latterliggjort, truet og isolert. Likevel svarte han ikke med hevn, men med tålmodighet og moralsk konsekvens. For muslimer er denne perioden et tydelig eksempel på hans karakter: Han søkte ikke makt gjennom vold, men holdt fast ved budskapet sitt til tross for personlig lidelse.
Utvandringen til Medina – et politisk og moralsk vendepunkt
Da situasjonen i Mekka ble uutholdelig, emigrerte Muhammad og hans følgere til byen Medina i 622 e.Kr. Denne hendelsen, kjent som hijra, markerer starten på den islamske tidsregningen.
I Medina fikk Muhammad ikke bare rollen som religiøs leder, men også som samfunnsbygger og dommer. Han inngikk avtaler mellom ulike stammer og religiøse grupper, inkludert jøder, og etablerte prinsipper for sameksistens, rettferdighet og gjensidig ansvar.
Fra et muslimsk perspektiv viser dette at islam ikke bare handler om personlig tro, men også om etisk samfunnsbygging.
Krig og fred – et vanskelig, men viktig tema
Muhammads liv inkluderer også væpnede konflikter, noe som ofte trekkes frem av kritikere. I islamsk forståelse var disse krigene defensive og kontekstuelle, knyttet til overlevelse i en brutal tid preget av stammekrig.
Det er samtidig viktig å merke seg at Muhammad la klare etiske rammer for krigføring: sivile skulle ikke skades, eiendom ikke ødelegges, og fanger skulle behandles humant. Han oppmuntret alltid til fred når det var mulig, og mange konflikter ble løst gjennom forhandlinger.
Et av de mest talende øyeblikkene i hans liv kom da han vendte tilbake til Mekka som seierherre. I stedet for hevn valgte han å tilgi sine tidligere fiender.
Muhammad som menneske
I islam er Muhammad et forbilde, men ikke guddommelig. Han var et menneske som spiste, sov, lo, sørget og ba. Han gjorde feil i verdslige spørsmål, og Koranen korrigerer ham enkelte steder – noe muslimer ser som et tegn på hans menneskelighet, ikke en svakhet.
Han viste ømhet mot barn, respekt for kvinner og omtanke for fattige. Han levde enkelt, selv når han hadde makt, og døde uten rikdom eller palass.
Hvorfor betyr Muhammad så mye for muslimer?
For muslimer er Muhammad ﷺ:
- Guds siste profet, ikke grunnleggeren av Gudstro
- Formidleren av Koranen, som regnes som Guds ord
- Et moralsk forbilde i hverdagsliv, familie og samfunn
- Et menneske som levde budskapet han forkynte
Å følge Muhammad betyr ikke å dyrke ham, men å forsøke å etterligne hans etikk: ærlighet, barmhjertighet, rettferdighet og ydmykhet.
Misforståelser og respekt
Mye av kritikken mot Muhammad bygger på løsrevne hendelser tolket uten historisk kontekst. Muslimer erkjenner at han levde i en annen tid, men mener samtidig at hans grunnleggende verdier er universelle.
Når muslimer reagerer sterkt på hån eller karikaturer, handler det ikke om blind idoltilbedelse, men om dyp respekt for en person de oppfatter som moralsk veiviser og Guds sendebud.
Avslutning: Hvem var Profeten Muhammad ﷺ?
For ikke-muslimer kan Muhammad fremstå som en kompleks og til tider utfordrende historisk figur. For muslimer er han først og fremst et menneske som viet sitt liv til å peke mot Gud, rettferdighet og ansvar.
Å forstå hvem Profeten Muhammad var, betyr ikke å være enig i alt eller å dele troen. Men det gir et bedre grunnlag for dialog i en verden der religion fortsatt spiller en stor rolle.
Fra et muslimsk ståsted var Muhammad ﷺ ikke perfekt fordi han var mektig, men fordi han var moralsk konsekvent. Ikke fordi han søkte ære, men fordi han bar et ansvar. Og ikke fordi han stod over menneskene, men fordi han levde blant dem – med tro, tålmodighet og barmhjertighet.
