Islam blir ofte omtalt i korte overskrifter eller gjennom politiske og kulturelle debatter. Her er målet et annet: å gi en sammenhengende og ærlig forklaring på islams trosgrunnlag, verdier og livssyn, slik muslimer selv forstår det.
Troen på én Gud
Kjernen i islam er troen på én Gud, på arabisk kalt Allah. Ordet «Allah» betyr ganske enkelt «Gud», og brukes også av arabiske kristne og jøder. For muslimer er Gud én, unik, evig, allmektig og barmhjertig. Han har ingen partner, ingen barn og ingen som ligner Ham.
Denne radikale monoteismen kalles tawhid, og er islams viktigste trosprinsipp. Alt annet i islam springer ut av dette. Gud er ikke begrenset av tid, rom eller menneskelige egenskaper. Samtidig er Gud nær mennesket, hører bønner og kjenner det som finnes i hjertet.
Gud som barmhjertig og rettferdig
To av Guds mest sentrale egenskaper i islam er barmhjertighet og rettferdighet. Nesten alle kapitlene i Koranen innledes med ordene: «I Guds navn, Den mest nåderike, Den mest barmhjertige.» Dette preger hvordan muslimer forstår forholdet mellom Gud og mennesket.
Gud ønsker ikke å straffe mennesker vilkårlig. Islam lærer at Gud er rettferdig, at ingen blir behandlet urettferdig, og at hver person holdes ansvarlig ut fra sine forutsetninger, intensjoner og handlinger.
Profeter og åpenbaring
Muslimer tror at Gud har veiledet menneskeheten gjennom profeter. Mange av disse er kjente fra Bibelen: Adam, Noah, Abraham, Moses og David, for å nevne noen. Jesus (Isa på arabisk) regnes også som en stor profet i islam, født av jomfru Maria, og høyt respektert – men ikke som Guds sønn.
Muhammad regnes som den siste profeten. Muslimer tror ikke at han grunnla en ny religion, men at han gjenopprettet den opprinnelige monoteistiske troen som alle profetene forkynte: tilbedelsen av én Gud.
Koranen – islams hellige bok
Koranen er islams hellige skrift. Muslimer tror at den er Guds ord, åpenbart til profeten Muhammad gjennom engelen Gabriel over en periode på cirka 23 år. Koranen er bevart på arabisk, og dette språket har en spesiell plass i islamsk praksis.
Koranen er ikke bare en lovbok eller en teologisk tekst. Den inneholder fortellinger, moralske veiledninger, refleksjoner over naturen, menneskets ansvar og forholdet til Gud. For muslimer er Koranen en levende veiviser, ment å leses, resiteres og reflekteres over.
Menneskesynet i islam
Islam lærer at mennesket er skapt med verdighet. Alle mennesker er grunnleggende like for Gud, uavhengig av kjønn, hudfarge, nasjonalitet eller sosial status. Det som skiller mennesker i Guds øyne, er ikke bakgrunn, men bevissthet om Gud og moralsk handling.
Mennesket er ikke født syndig. I islam fødes alle i en naturlig tilstand av renhet (fitra). Samtidig har mennesket fri vilje, og dermed ansvar. Det betyr at mennesker kan gjøre både godt og ondt – og holdes ansvarlige for sine valg.
Synd, anger og tilgivelse
I islam finnes det ingen idé om arvesynd. Hver person står ansvarlig for sine egne handlinger. Når et menneske gjør feil, oppfordres det til anger (tawba), som innebærer å erkjenne feilen, angre oppriktig, be Gud om tilgivelse og forsøke å gjøre det godt igjen.
Gud beskrives som alltid villig til å tilgi den som oppriktig vender seg til Ham. Dette gir mange muslimer en sterk følelse av håp, selv når de feiler.
De fem søylene i islam
Islamsk praksis bygger på det som kalles de fem søylene:
- Trosbekjennelsen (shahada): Å vitne at det ikke finnes noen gud uten Gud, og at Muhammad er Guds sendebud.
- Bønnen (salat): Fem daglige bønner som strukturerer dagen og minner mennesket om Gud.
- Veldedighet (zakat): En obligatorisk gave til trengende, som understreker sosialt ansvar.
- Fasten i ramadan (sawm): Avholdenhet fra mat og drikke fra daggry til solnedgang i én måned, kombinert med åndelig refleksjon.
- Pilegrimsreisen til Mekka (hajj): En reise som alle muslimer skal forsøke å gjøre én gang i livet hvis de har helse og økonomi til det.
Disse handlingene er ikke bare ritualer, men ment å forme karakter, ydmykhet og samfunnsansvar.
Islam som livssyn, ikke bare religion
For mange muslimer er islam mer enn en privat tro. Det er et helhetlig livssyn som omfatter etikk, familie, samfunnsansvar og personlig utvikling. Dette betyr ikke at alle muslimer lever likt eller tolker islam på samme måte.
Det finnes stort mangfold blant muslimer, formet av kultur, historie og personlige valg. Islam skiller tydelig mellom det guddommelige budskapet og menneskers ufullkomne praksis.
Kvinner og menn i islam
Et ofte misforstått tema er kvinners rolle i islam. Fra et muslimsk ståsted lærer islam at kvinner og menn er likeverdige, men ikke nødvendigvis identiske i roller. Kvinner har rett til eiendom, utdanning, samtykke i ekteskap og økonomisk selvstendighet – rettigheter som var revolusjonerende da islam oppsto.
Samtidig finnes det praksiser i enkelte samfunn som feilaktig tilskrives islam, men som i realiteten springer ut av kultur eller maktmisbruk. Mange muslimer arbeider aktivt for å skille mellom religion og kulturelle tradisjoner.
Etterlivet
Troen på livet etter døden er sentral i islam. Muslimer tror at dette livet er en prøve, og at mennesket en dag skal stå til regnskap for sine handlinger. Paradis og helvete beskrives i Koranen, men den endelige dommen tilhører Gud alene.
Denne troen er ment å gi mening og ansvar, ikke frykt. Den minner om at handlinger har konsekvenser, og at rettferdighet ikke alltid realiseres fullt ut i denne verden.
Fred og sameksistens
Ordet «islam» kommer fra samme rot som ordet salam, som betyr fred. Islam lærer at fred, rettferdighet og barmhjertighet er idealer i forholdet mellom mennesker. Vold tillates ikke mot uskyldige, og liv regnes som hellig.
Muslimer tror på sameksistens og dialog. Koranen anerkjenner religiøst mangfold og sier at mennesker er skapt forskjellige for å lære av hverandre.
Avslutning
Å forstå hva muslimer tror på, krever å skille mellom islams kilder og hvordan muslimer – som alle mennesker – lever sine liv i praksis. Islam, sett fra et muslimsk ståsted, er en tro som vektlegger én Gud, personlig ansvar, barmhjertighet, rettferdighet og håp.
Denne artikkelen kan ikke romme alle nyanser, men forhåpentligvis gir den et klarere bilde av islams trosgrunnlag – ikke gjennom andres beskrivelser, men slik mange muslimer selv forstår sin tro.
