1500 år med lys og veiledning
For 1500 år siden, i det som ble kalt året for elefanten (570 e.Kr.), ble den mest barmhjertige og ærerike blant mennesker født i Mekka: Profeten Muhammad ibn Abdullah ﷺ. For muslimer er han ikke bare en historisk skikkelse, men Guds siste sendebud, «Og (elskede Profet Muhammad ﷺ!), Vi har ikke sendt deg som noe annet enn nåde for all verden.» (Den hellige koranen 21:107). Når vi i dag reflekterer over at halvannet årtusen har gått siden hans fødsel, er det en anledning til å minnes hans liv, hans budskap, og å vurdere hva hans eksempel betyr for oss og for verden i dag.
Hans fødsel og tidlige liv
Muhammad ﷺ ble født inn i Quraysh-stammen, i et samfunn preget av polyteisme, sosial urettferdighet og stammefeider. Han ble tidlig foreldreløs, og opplevde dermed både sårbarhet og fattigdom. Likevel ble han kjent som «al-Amīn», den pålitelige, og «al-Sādiq», den sannferdige. Selv før han mottok åpenbaringer, utmerket han seg med sin edle karakter og sitt milde vesen.
Som ung arbeidet han som handelsmann og ble anerkjent for sin ærlighet. Da han giftet seg med Khadīja, en velstående handelsdame, fikk han både en trofast livsledsager og støtte i sin fremtidige oppgave som Guds sendebud.
Den første åpenbaringen
Da Muhammad ﷺ var 40 år, søkte han stillhet og ettertanke i Hira-hulen utenfor Mekka. Der, under ramadan, kom engelen Jibrīl (Gabriel) med de første åpenbaringene: «Les!» – et kall til kunnskap, refleksjon og åpenhet for Guds lys. Disse åpenbaringene fortsatte i 23 år og ble til Koranen, Guds ordrette budskap til menneskeheten.
Budskapet var tydelig: Én Gud, Allah, har skapt alt, og som mennesket er ansvarlig overfor. Troen på den ene Gud ble knyttet til plikten til å leve rettferdig, å ta vare på de fattige, foreldreløse og undertrykte, og å leve i barmhjertighet.
Motstand og utholdenhet
Profeten ﷺ møtte sterk motstand fra sin egen stamme. Quraysh fryktet at hans budskap om én Gud skulle true deres makt og handel knyttet til Kabaens avgudsbilder. Han og hans tilhengere ble utsatt for hån, forfølgelse og sanksjoner. Likevel stod han fast, tålmodig og mild, og svarte ikke med hevn, men med bønn og utholdenhet.
Denne perioden minner oss muslimer i dag om at troen ofte krever tålmodighet, og at sann styrke ligger i å stå fast på sannheten med verdighet og mildhet.
Hijra og byggingen av et fellesskap
I år 622 fant den avgjørende hendelsen sted: hijra, utvandringen til Medina. Der ble Profeten ﷺ ikke bare en åndelig leder, men også en samfunnsbygger. Han skapte et fellesskap (ummah) hvor alle, både muslimer, jøder og kristne, fikk sine rettigheter og plikter definert i en pakt.
Han bygget moskeen som sentrum for bønn, læring og fellesskap. Han underviste i rettferdighet, samhold og tilgivelse.. Bønnen, fasten og zakat ble påbudt av Allah i de tidlige årene, mens pilgrimsreisen ble påbudt på slutten av Profetens liv.(MERK! Finn årstallene for bekreftelse av påstanden). Disse 5 søylene skal muslimene bygge sitt muslimske hjem på.
Hans karakter
Ingen tekst kan fullt ut beskrive Profeten Muhammads ﷺ karakter. Hans hustru ‘Ā’isha sa: «Hans moral var Koranen.» Han levde enkelt, delte maten sin med de fattige, og reparerte sine egne klær. Selv da han ble leder over store områder, forble han ydmyk. Han sa: «Den beste blant dere er den som er best mot sin familie.»
Han var barmhjertig, selv mot sine fiender. Da han seiret over Mekka, kunne han ha hevnet seg. I stedet tilga han dem som hadde kjempet mot ham i årevis, og han sa: «Gå, dere er fri.»
Etterfølgelse og spredning
Etter hans bortgang i 632 fortsatte hans følgesvenner (sahāba) hans oppdrag. Innen få tiår hadde islam spredt seg utover Arabia, til Syria, Persia, Nord-Afrika og videre. Men viktigere enn politisk ekspansjon var den åndelige og intellektuelle blomstringen hans budskap inspirerte.
Muslimske lærde utviklet vitenskap, filosofi, matematikk og medisin – alt i lys av Koranens oppfordring til å reflektere over skapelsen. Muhammad ﷺ hadde lagt grunnlaget ved å fremheve søken etter kunnskap som en plikt for enhver muslim.
Muhammads arv for historien
I dag ser vi at Profeten Muhammads ﷺ budskap har forandret verdenshistorien. Islam er verdens nest største religion, med nesten to milliarder troende. Hans lære har formet lover, kultur og samfunnsliv i ulike regioner i nesten 1500 år.
Han lærte oss å kombinere tro og handling, bønn og rettferdighet, åndelighet og samfunnsansvar. Han minnet oss om at all makt tilhører Gud alene, og at menneskene står likt foran Skaperen, uavhengig av etnisitet eller status.
Hva han betyr for oss i dag
1500 år senere er Muhammads ﷺ eksempel fortsatt levende. Han er for muslimer den største læreren, veiviseren og forbilde i alle livets aspekter – som far, ektefelle, leder, nabo og troende.
I en verden som ofte preges av urettferdighet, krig og splittelse, minner hans budskap oss på barmhjertighet, fred og rettferdighet. Hans ord «Den beste blant mennesker er den som er mest til nytte for andre» er tidløse.
For oss betyr hans arv også at islam ikke bare er en tro, men en livsstil. Det er en vei til å leve i harmoni med Gud, med seg selv, med medmennesker og med naturen.
Når vi markerer at det er 1500 år siden Profeten Muhammads ﷺ fødsel, ser vi ikke bare tilbake på en mann som forandret historien. Vi ser til vår elskede profet som brakte oss Koranen, som lærte oss hvordan vi kan leve rettferdig, og som gjennom sitt liv viste hva sann barmhjertighet er.
Han er «den siste profeten», sendt til hele menneskeheten, og hans budskap er like aktuelt i dag som da det først ble åpenbart. Vi muslimer bærer hans navn i våre hjerter, følger hans sunna i vårt daglige liv, og sender stadig våre velsignelser over ham:
Allahumma salli ‘ala Muhammad wa ‘ala ālehii Muhammad.
1500 år er gått, men hans lys vil aldri slukkes. For verden vil alltid trenge hans veiledning, og vi muslimer vil alltid bære hans arv videre – i tro, i handling og i kjærlighet.
